Etter en svært spesiell og tung helg her på TICC, som
Anniken og
tangadamene har satte gode ord på, er vi nå i gang med en nye uke med praksis. Denne uken er vi med på hjembesøk til psykiatriske pasienter med Mr.Msami og psykolog Irene.
Men først et lite (stort) referat fra forrige uke, hvor vi var på Lutindi Mental Sykehus! Lutindi kan ikke beskrives godt nok med ord, så en del bilder må til.
Mandag morgen satte vi kursen mot Lutindi, og etter 2 timer pekte sjåføren opp på et stort fjell og sa at det var ditt
vi skulle! Vi så for oss veier ala Flåklypa stil, noe det viste seg å være også.
Det var en humpete grusvei oppover fjellskrentene.
Oppe på fjellet der bor det tre... nei mange troller!
Veiene opp, her en bedre del av den
Our crib!
Fine jenter utforsker nærområdet
Etter å ha lagt fra oss tingene på rommet, stod lunsjen for tur. Lite viste vi at det kom til å bli det første av mange måltider med ris/pasta og en udefinerbar saus...Videre var det klart for omvisning av Dr.AnastoMosa (knis!) og sykepleiere Richard og Simon. Sykepleierne jobber til vanlig på et sykehus sør i landet, men er der 4 uker for å lære mer om psykiatri. Det var en ganske rar følelse å få omvisning i byggene, hvor det var pasienter, noen av de ganske syke, over alt. Fikk nesten følelsen av å gå rundt på et museum i en konsentrasjonsleir. Var ganske spesielt når vi gikk gjennom hagen og legen pekte på ulike pasienter og fortalte diagnose og tilstand, svært lite taushetsplikt der..
Selve sykehuset består av 2 herre avdelinger og 1 dame avdeling. For øyeblikket er det ¼ kvinner der. Det er sengeplasser til litt over 100. Avdelingene bestod av et stort oppholdsrom, en inn gjerdet hage, pasientrom, og 3 isolater på hver avdeling. Pasientrommene består av 5-9 senger i et stort rom, og der skal de være mellom kl 18 og 5. Kl 5 blir de vekket for å re sengene, før det er klart for morgenbønn kl 7. Noe vi var med på hver dag.
Et av mange rom
Her ser dere uniformen alle pasienten måtte bruke, damene hadde en kjolevariant av samme stoff
Etter morgenbønnen startet kaoset, da var det nemlig klart for medisinutdeling! På bildene under ser dere medisinbrettene, og 3 slike ble tatt med ut til et stort oppholdsrom hvor alle pasienten var. Omtrent samtidig startet 3 stk å rope opp pasienter som skulle komme å hente sin dose medisiner. De ropte gjerne opp et par navn i slengen, og du skal holde tungen rett i munnen for å være sikker på at du gir riktig beger medisiner, til riktig pasient! Det var, så vidt vi kunne se, heller ingen kontroll at de svelget tbl sin eller at ingen fikk medisin to ganger.. Etter utdelingen var det tilbake på vaktrommet hvor vi var med på å dosere til kveldsrunden og neste morgen. De har et slags system, men det er svært lett å gjøre feil.
Et fargerikt fellesskap!
Her doseres det til morgen og kveld
Medisinskapet
Skyllerommet
På dagtid er det ulike aktiviteter de friskeste kan være med på. Det er veving av dørmatter, teproduksjon, hagearbeid, gårdsarbeid, snekring og sying av blant annet uniformer. De syke er igjen på avdelingen, "neddopet" på 5-6 medisiner.
Gården
Anniken melker ku for første gang
Og jeg fikk melket ku!
Teproduksjon
Vaskeriet
Kjøkkenet
Her tørker mais, som senere blir brukt til å lage Ugali
Her er resultatet av vevingen
Mitt og Helene sitt resultat, ganske fornøyde!
Her er arkivet av journaler, i et rom som aldri var låst..
Dette er journalen til en pasient som har vært der i 66 (!) år, og som blir 100 år rundt disse tider. De første 10 årene av rapporten, fikk plass på 3/4 av en side.
Vår egne hobby frisør Anniken, finner alltid et hodet å flette
Det er også et «dispensery» noe ala helsestasjon/legevakt hvor de lokale kan komme, som vi tok turen innom. Onsdager var det "klinikkdag" og da møtte mødrene opp med småbarna som skulle få vaksiner og veies. Ikke veldig relevant psykiatri, men dog svært koselig!
Et ferskt lite nurk
Kan godt skjønne hvorfor kvinnelig kondom aldri slo helt an!
Deler av Lutindi sett fra et utsiktspunkt
Her er 4 av oss, og personalet vi jobbet med siste dagen! Helene og Annette var her fortsatt omringet av pasienter som ville si hade inne i matsalen.
Må bare vise et bildet av badet vårt som hadde opptil flere lekkasjer av diverse væsker som til tider luktet svært vondt! Her tar Marte og Signe ansvar og tørker opp.
Det har vært en spennende og annerledes uke, hvor vi har sett mye som er ulikt psykiatrien i Norge. Man blir, om mulig, enda mer glad for det helsevesenet vi har hjemme! Jeg har lært noe nytt, blitt kjent med noen herlige leger, sykepleiere og pasienter, og kost meg på tur med 5 herlige jenter! Men er ikke å legge skjul på at det var veldig godt å komme hjem til de 6 andre og TICC igjen på fredagen :)
Her er vi på lokalbussen tilbake til Tanga. Fruen med rødt sjal hadde en levende høne på fanget, selvfølgelig..
Alle bilder er lagt ut med samtykke fra de innvolverte
